Også er det eksamen igjen.

Snart er mitt første år her i Stirling over!

Eller. Første "år". Jeg gleder meg til å bli 2.klassing, og ikke drive og sose rundt med førsteårsgreier. 
I morra er det CU ceilidh igjen, til stor glede for alle mann. Det blir stas i stova. I mellomtida holder jeg på med massiv prokrastinering. I dag har jeg bakt brød, rydda og vaska klær.

 Men jeg har faktisk gjennomgått immunsystemet og nephronfunksjonen i nyrene. Apropos immunsystem, så går mitt bananas mot pollen for tida. Takkskarruha. Å våkne opp med sår hals, kløe i øynene og rød nese er skikkelig kult midt i eksamensperioden og når våren endelig har kommet. 
Jeg er ihvertfall ikke den eneste. Halve Skottland hater jo våren. Navla pollen.

Om en måned er jeg hjemme igjen. Ute av ASH for godt, aldri mer 6/17W. Det neste blir 4/3 Spittal Hill! Gledje. Selv om det innebærer pakking. Pakking. Jeg hater pakking. Og flytting. Jeg er så lei av å flytte. Fyy feite. 


Tidsklemma

Jeg har kommet i ovgangsalderen. Eller det i hvertfall sånn det føles. Jeg har så mye som skal gjøres, så lite tid og så lite motivasjon.
 Motivasjonen er liksom katalysatoren som får de to andre til å gå opp, i det minste er den bensinen som får det til å fungere. Noen ganger må man bare kutte ut enkelte ting som ikke funker, uansett hvor gøy det var.

Og sånn er det bare her i livet. Jeg kan være så engasjert og happyyy jeg bare vil: går det ikke opp i praksis, så går det ikke opp. 
Døgnet har 24 timer. Jeg sover rundt 7 av dem. Jeg trener ihvertfall 1 av dem. 
Minst 1 time om dagen blir brukt i klasserommet. 
 Og alt innimellom må deles mellom lesing, skriving, mat, dusjing, kjerka, rugby, bibelgruppe, møter, venner, sosiale medier og alle de andre småtingene. 
 Jeg gjør ikke alt dette hver dag (heldigviiiiss), men det deles utover. 
Noen uker må jeg kutte ut enkelte ting, andre uker fungerer alt så nydelig.

 Men likevel er det så mye jeg har lyst til å gjøre, som jeg aldri får tid til. 
Jeg har lyst til å strikke, ta bilder, lese mer, reise rundt, lære nye ting, bli bedre kjent med folk, rydde opp i ting, organisere, være med på alt mulig, henge med venner, skype med familie.

 Som Bilbo sa: "I feel thin, like too little butter scraped across too much bread." 

 Jeg er ikke utbrent og jeg har masse å gå på. Men jeg har en liten "utavmegsjæl" opplevelse for tida, hvor jeg kritisk analyserer livssituasjonen min og greier. Og det er fascinerende. Jeg lurer på hvor lenge jeg greier å holde det gående. For jeg har overhodet ikke lyst til å gi slipp på noe av det. Alt er like viktig for meg. 
 Hvordan ble det sånn? 
Hvor kom alt fra?

Still

Påska er over, og med det - jula. Offisielt. Krise

NEI, skal jeg si deg krise? At jeg har spist ETT Freia påskeegg. ETT. 

Og det er det. Og jeg har så lyst på dem, det er helt utrolig smertefullt.

Men, over til en helt annen sak: jeg har løpt 10k i dag. Og det føltes godt. Skikkelig herlig følelse. Den sitter i enda, men mann (!) så sliten jeg var da jeg var ferdig. Merker at intervalltreningene har tatt overhånd i det siste, og at det har blitt mye styrke og lite langkjøring. Men det skal det bli en forandring på nå.

Nytt treningsregime i hus, ny ernæringsplan - god stemning over hele fjøla. 

Var på L'abrie måltid i kveld, sammen med noen folk fra bibelgruppa, og det var skikkelig stemning. Jeg stortrives når jeg kan få høre på herlige, smarte folk diskutere på en respektfull og fin måte. Det var oppløftende, for å si det mildt. God pizza også!

Men nå er klokka over tolv, og jeg er grisesliten og har en forelesning i morra tidlig. God natt, og send meg et påskeegg.




Beautiful Bridge of Allan.

Study day

Er lik KRIK t-skjorte og shorts.

Det er forresten helt avsinding varmt på rommet mitt! Jeg måtte hive opp begge vinduene da jeg kom inn. Nå er forøvrig temperaturen i Skottland generelt ganske høy for årstiden, og det klager jeg ikke på. Ihvertfall ikke for øyeblikket.

Dagens irritasjonsmoment: 

- Han ENE i postkassa som aldri henter posten sin, og gir meg falske forhåpninger hver gang jeg åpner den.

Men det var også det for i dag! Jeg var oppe 0545 i dag for å måle temperaturen i jorda utafor Pathfoot. Kvif, spør du kanskje. 

Fordi. Jeg. Det skal.. Eh.

Det er en del av en praktisk oppgave i Field Skills Practical, som hittil viser seg å være det mest bortkasta faget jeg har tatt. Vi får se hvordan jeg føler om emnet i fermtiden. Spør meg igjen om 20 år om jeg lærte veldig mye av å plukke barnåler, tegne kart og stikke termometer i jorda klokka 6 om morran.

Foreløpig er det en kilde til mild irritasjon for meg, noe som igjen gir andre en sjanse til å le og mobbe meg, som jeg tror gir dem en slags følelse av glede. Så da er det vel ikke helt forgjeves.

Dagen i dag står i studienes tegn. Det gjør de på en måte hver dag, for hver dag bringer kunnskap og studiemuligheter. Men denne dagen skal ikke tilbringes på lesesalen, biblioteket eller i en forelesningssal. Heller skal den ei benyttes på turstiene, i byen eller på treningssenteret. Den skal tilbringes på rom 6/17 W, Andrew Stewart Hall. Og kanskje litt på kjøkkenet.

Jeg har tre klare mål for dagen:

- Forberede meg til seminar.
- Printe ut seminarspørsmålene.
- Begynne på hypotesen i SCI2FS. 

Hvorvidt jeg kommer til å kunne krysse ut alle tre får tiden vise.

Slutt fra 9.





It's that time of the year again

Leap day. Dagen man vanligvis hopper over. Jeg husker faktisk forrige skuddår, ihvertfall 1. Januar. Vi var på nyttårsleir, og Morten skulle be for oss. Han ba om at Gud måtte passe på alle sammen, hvert eneste minutt, de neste 365 dagene. K*, observant som hun er, sa etterpå: "det er skuddår, det er skuddår!"

Good times.

Fant en film i dag, av søs og meg der vi drasser et juletre hjematt. Det var forrige jul det, det året treet blei evig sjokkskada av kulde. 
Jeg savnet faktisk snøen litt. Det er så mørkt ute uten. Ikke at det har vært så mye snø her uansett, men det føles rart uten. I fjor på denne tida gjorde jeg meg klar til snøhuletur. 4 dager på Finse. Det var en opplevelse. 

Det var rett etter VM i Kollen, som jeg aldri kommer til å glemme så lenge jeg lever. 

Det var rundt denne tida her at jeg bestemte meg for å gå på Stirling i stedet for Roehampton eller Oxford Brookes. Og man, det er jeg glad for. 

Det er merkelig, hvordan man bare ender opp plasser. Jeg kunne fint ha valgt Roehampton og ikke sett meg tilbake og angret. Ihvertfall tror jeg da det. Men da hadde jeg møtt helt andre folk, hatt andre fag. 
Jeg hadde bodd i hjertet av London, i stedet for hjertet av Skottland. 

Jeg er utrolig glad for at jeg valgte som jeg gjorde, og takker Gud for muligheten til å gå her. Snakker vi priviligert?

De som okkuperer Wall Street for tide snakker om "the 1 %". Ja, jeg veit at den ene prosenten de snakker om er den som holder rikdommen i landet. But I am that 1 %. Jeg snakker om den ene prosenten som er så heldig å ha alt som betyr noe. Ikke nødvendigvis penger, jeg har det også, men det tilhører staten. Nei, jeg snakker om all den rikdommen som faktisk har noe å si i lengden. 

Jesus. Venner. Familie. Utdanning. Livsglede. Pågangsmot. Opplevelser. Minner. En frisk kropp og et sunt sinn. Jeg mangler ingenting.  
Jeg er et av verdens heldigste mennesker, på alle måter. 

Og ja, jeg er takknemmelig. 


I am indeed lucky

Jeg koser meg maks her borte. Men nå starter studiene for fullt i morra, men en forelesning klokka 9. Woh, den blir hard. 

Jeg må bare dele litt om denne helga, den har vært intens og bare herlig. 

Jah. Lørdag! Lørdag skulle Hanna, Thea og jeg opp på Dumyat, som er en liten topp her bak universitetet. På toppen har man den mest utrolige utsikten. Stirling ligger i et egentlig ganske flatt område, midt i mellom to svære heier. Rett foran uni ligger Wallace Monument, et GEDIGENT tårn. Derfra kan en se det utrolig vakre slottet, som ligger på en høyde inne i byen. Resten er bare sletter helt ut mot Glasgow. Anywho.

Vi våkna opp, og det var sol og blå himmel. Ah, nydelig. Så fikk jeg en melding fra Thea - det snødde i byen. Iik. Etter en liten stund kom det til uni, men det viste seg å være en liten skur, som smelta med en gang den kom på bakken. Vi satte utfor med friskt mot. 

Turen opp gikk bra, og fort. Etter rundt en time var vi omtrent 10-15 fra toppen. Så kom den noen snøfnugg. Da vi snudde oss så vi en massiv grå vegg drive over oss, og iløpet av 20 sekunder var sikten redusert til ca 5 meter. Etter et kort krigsråd snudde vi og gikk nedover, og det gikk med knall og fall men ingen skader. Det var sterk vind, og en litt guffen feeling med så dårlig sikt i fjellet. MEN, jeg hadde vært der før og kjente stiene, og ila. 20 minutter var vi nede igjen, til strålende solskinn.

Vi bestemte oss for å jogge ned (vi var rimelig kalde og våte), og det tok oss nøyaktig 13 minutter. 

Takk til Polar pulsklokker. 

Resten av lørdagen ble tilbragt i beste asosial Silje-stil, med en tur til Tesco (maat) og så klesvask og rydding i notater fra forrige semester. 

Dagen i dag begynte veldig bra, med enda en knallblå himmel. Jeg skulle i kjerka, til morning sermon. Det var superkoselig, og vi studentene dro til the Filling Station etterpå for å spise lunsj. 

Vel tilbake på universitetet møtte vi pastoren og familien hans og noen familier fra kjerka, og gikk en tur rundt Lochen. Det var skikkelig stemning! Ihvertfall da jeg kom over en grein med GÅSUNGER!
Så var det rett tilbake til rommet, på med treningsklær og en rask tur til treningssenteret. Fra treningssenteret, rett i dusjen og så ned for å ta bussen inn til evening sermon. Det var supergod stemning i bussen, og vi lo og hyla hele veien. Etter gudstjenesten stakk vi på pub, hvor gutta satt i et hjørne og spilte biljard, mens jentene satt i det andre og snakka hår, hårstiler og fletta håret på hverandre. KAN det bli mer klisjéfylt?

Anywho - etter en kort spurt til bussen og en frisk gåtur fra busstoppet er jeg nå fullada med happiness og klar for en ny uke med kunnskapsstapping.

Tidenes kjedeligste oppdatering, men jeg er bare så utrolig.. Happy. 

:)


AH! Dette er Annie. Hu er kulest. 


Who started it?

Laleh. 

Det er det jeg hører på for tiden. Eller - det er hun jeg hører på for tiden. Ikke det.

Jeg har vært ganske produktiv de siste dagene:

- Jeg har fått betalt skolepenger, og jeg må få si: jeg hadde aldri trodd at å se så mye penger gå ut av kontoen skulle føles så bra.
- Jeg har kjøpt meg ny telefon!!! iPhone 4 hvit, forhåpentligvis vil denne nydeligheten komme på døra mi i morra. Åh, som jeg gleder meg.
- Jeg fikk printerpenger i juelgave av Ida og Yngve, og nå har jeg endelig fått bestilt meg printer. Den kommer på døra på torsdag. Fytti, jeg elsker pakkerrrrrrr!
- MAT er herved i hus.
- Jeg har fått info fra alle tre fagene jeg tar dette semesteret, og jeg må bare få si at det ene faget skremmet vannet av osten. Krise. Jeg tar nemlig del to av et fag jeg ikke tok del en av i fjor. Så jeg hopper rett inn i et praktisk biologifag som visstnok er ganske komplisert. Og bare for å gjøre det enda mer forvirrende, så tar jeg del en neste semester. HALLO.

Da gjenstår det bare å skaffe meg abonnement og kjøpe bøker. ÅH, JEG GLEDER MEG TIL Å BEGYNNE PÅ SKOLEN!!!!!


Jeg digger livet mitt!! :D



Nå hører jeg på "Elephant."